1. Innledning
Fiske og fangst har en lang historie i Norge. Konservering av fisk har foregått med tørking, salting eller kombinasjoner av disse. For flere arter som torsk, sei, flyndre, sild, brisling og ål har også lagring levende i kortere eller lengre perioder vært viktig.
Denne håndboken handler hovedsakelig om levendelagring av snurrevadfanget torsk. Bruk av andre fangstredskap er inkludert. Det gis også informasjon om kortidslagring av hyse og flyndre.
Levendefangst av torsk med snurrevad startet på slutten av 1980-tallet. Erfaring ble etablert med prøving og feiling om bord i fartøy og ved lagring i merd. Etter hvert kom også forsknings- og utviklingsbaserte prosjekter som bidro til næringsutvikling. Aktiviteten er i dag mest kjent som levendelagring eller levende mellomlagring. I praksis er dette når fisken holdes i merd i inntil 12 uker etter fangst, eller inntil 20 uker hvis det er gitt dispensasjon for det. Hvis fisken skal levendelagres lengre enn dette, må den overføres til fangstbasert akvakultur (FBA) hvor kravene er vesentlig mer omfattende enn for levende mellomlagring.
Årsaken til at levendefangst vakte interesse i næringen var muligheten til å fangste når fisken var nær kysten og lagre levende fisk i merd. Slik kan markedet forsynes jevnlig med fersk fisk. Dette ga anledning til å flytte levering av torsk fra fangsttoppen i mars til sommeren og ut over høsten, når tilgangen i industrien og i markedene vanligvis er lavere. Videre kan levendefangst også gi leveringssikkerhet, som i skreisesongen på dager hvor vær og andre forhold hindrer flåten å gå ut på feltet. Gevinsten kan være flere helårlige arbeidsplasser og langsiktige markedsavtaler. Grunntanken med levendelagring er å ha helårlig tilgang til fisk av topp kvalitet, som samlet skal gi en bedre pris på en begrenset ressurs.
Omfanget av levendefiske etter torsk er begrenset og har de siste ti årene variert fra 1000 til 8000 tonn årlig.
Fisket etter torsk for levendelagring foregår normalt i perioden mars–juni langs kysten av Troms og Finnmark. De siste årene har det også vært levendeleveringer av hyse til kai i Båtsfjord.
Lær mer:
- Dreyer, B., Heide, M., Nøstvold, B.H., Midling, K.Ø. & Akse, L. (2006). Fangstbasert akvakultur – status, barrierer og potensial. Rapport 19/2006, Fiskeriforskning, Tromsø.
- Hermansen, Ø. (2018). En økonomisk analyse av verdikjeden for fangstbasert akvakultur – med fokus på fangstleddet. Økonomisk fiskeriforskning, 2018, 1–19.
- Hermansen, Øystein (2015). Rekordhøy levendelagring i 2015. Artikkel på Nofima.no.
- Isaksen, B. & Midling, K.Ø. (2012). Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok. Finansiert av FHF. Laget av Havforskningsinstituttet og Nofima.