8.1 Spesielle behov for sirkulasjon og oksygen   

Fangstbetingelser (tid i sekken, ved skutesiden, ombordtaking og sortering) er stressende for torsken. Melkesyre i muskelen hemmer muskelfunksjonen og fiskens evne å bevege seg og ta opp oksygen fra vannet. I tillegg kan en punktert svømmeblære gjøre at fisken ikke er stabil i vann og vil søke til bunns for å restituere. Det meste av fisken legger seg på bunnen, og etter en hvileperiode av ulik varighet (fra minutter til over 24 timer) løfter fisken seg gradvis fra bunnen. 

Føringen skal skje på en måte som sikrer fiskens helse og velferd, og det må tas hensyn til både fisketetthet i føringsrommet, samt fiskens behov for friskt og rent sjøvann. 

Særlig i perioden like etter fangst, har torsken stort behov for oksygenrikt sjøvann. I praksis legger dette en del føringer på hvordan føringstankene er utformet og hvordan de brukes:

• Føringsrommet bør ha stor grunnflate slik at fisken kan ligge på bunnen. Mengde fisk i rommet er begrenset av kvadratmeter (hvileareal) og ikke bare volum. 
• Kapasitet på hvert enkelt føringsrom, baserer seg på erfaring. Tilbakemelding fra fiskere tilsier at fisken kan ligge i høyde på inntil 40−50 cm rett etter at den er tatt om bord. Dette betinger tilførsel av sjøvann fra dørken og at vannet strømmer opp over hele flaten. Eksempelvis med bruk av perforert dobbeltbunn cirka 10 cm over bunnen. Lysåpningene på hullene må ikke være for store, og være tilpasset pumpekapasiteten. Lysåpningen er ofte under én prosent. Dersom det kun er enkelte tilføringspunkt, vil det være fisk i tanken som ikke får tilført friskt sjøvann.
• Erfaringen fra praktisk fiske viser at det er gunstig å fordele hvert hal på 2−3 tanker, fremfor å ta hele halet i en tank. Dette gir mere rom (hvileareal) for fisken de første kritiske timene i tanken.
• Fisken trenger å sirkulere vann over gjellene, slik at den kan ta opp oksygen og kvitte seg med avfallsstoffer. Tilførselen av vann bør være minst 0,5 liter sjøvann per kg torsk per minutt. Ved høy sjøtemperatur, øker behovet for friskt sjøvann. For at torsken skal klare å ta til seg oksygen, bør oksygenmetning i vannet være på over 80 prosent. Særlig de første timene i føringsrommet er det viktig at oksygenmetningen er godt over nevnte nivå. 
• Oksygenbehovet vil variere med grad av stress og størrelse på fisken. Mindre fisk har større oksygenbehov per kg enn større fisk.
• Bruk av føringsrommene må tilpasses tilstanden på fisken og omgivelsene. Erfaring fra fisket viser at helning på bunnen av føringsrommet under lasting og føring gjør at fisk havner på laveste punkt og er mer utsatt for å dø.
• Uten egen vanntilførsel i pumpebrønnen vil fisken som svømmer ned i brønnen dø av oksygenmangel. Pumpebrønnen og pumperør må derfor stenges av med rist. 

Erfaringer fra næringsaktører

• Det praktiseres ingen overvåkning, men vi har to pumper som skifter ut vannet 6 ganger per time. 
• Vi har dobbelt bunn.
• Vi passer på hvor mye som er i rommet til enhver tid, og fyller rommene gradvis.
• Vi har kamera i rommet, og fyller på med fisk sakte slik at den ikke klemmes i hjel/kveles. 
• vi har ikke oksygenmålere, men store pumper (400 m3 i timen i hvert rom) skifter ut vannet 3-4 gang i timen. Vannutskiftning er viktig.
• Ikke ha mer enn 3 tonn fisk i hvert rom. Rommene er fra 50-90 m3. Utnytt maksimalt 11 prosent av rommets kapasitet. 
• Formen er svært individuell fra fisk til fisk. Har du returfisk kan du sette den i merd 5-6 timer etter du er ferdig å fiske. Er fisken veldig slapp, må du følge med at den er begynt å gå pelagisk/lette seg fra bunnen. Det sjekkes med kamera. Er fisken slapp, brukes det ofte to døgn på et sjøvær. 

CodCluster