19.5 Fordypning: Fôrinntak og tilvekst

Når en holder fisk i fangenskap, påligger det ansvar om at fisken skal sikres fôr av god kvalitet som dekker dyrets behov for næring, og fremmer god helse og velferd (Lov om dyrevelferd § 24 a). Det er ikke nok å dekke bare minimumsbehov for overlevelse, den må også ha energi og næringsstoffer til å opprettholde muskelmasse og kvalitet, og helst overskudd til å vokse. 

Må spise proteiner for å vokse

Protein, fett og karbohydrater er de tre hovednæringsstoffene som fisken får energi  fra. For at fisken skal ha muskelvekst, må den spise proteiner. Fett er viktig for flere funksjoner, og fisken må derfor dekke behovet for enkelte typer fett (omega-3-fettsyrer), mens ut over dette benyttes fett til energiforbrenning direkte eller lager. Torsk har ikke naturlig tilgang til mye karbohydrater og har derfor redusert evne til å fordøye og utnytte dem. Den kan bryte ned enkle karbohydrater som sukker og stivelse.

Fiskens appetitt kan variere mye og derfor er det vanskelig å vite hvor mye mat fisken skal ha hver dag. Sammenhengen mellom hvor mye fisken spiser og hvor mye den vokser, illustreres i figur 1 a).  Den stiplede linjen som utgår fra 0 på Y-aksen, viser at ved nivåer under linjen, vil fisken tape vekt, mens nivåer over indikerer at fisken vokser. Den røde linjen viser hvordan fiskens tilvekst endres med inntak av fôr. Der den røde linjen krysser den stiplede linjen som markerer vekstrate på 0, spiser fisken nok til å dekke sine grunnleggende behov for å leve og fungere. Den opprettholder vekten, men vokser ikke. Ytterligere økning i fôrinntak gir tilvekst, og vekstraten øker med økende inntak helt til fiskens magesekk er fylt opp, og den ikke lengre har plass til mer mat (Max). Dette avgjør også fiskens maksimale vekstrate. 

Effektiv fôrutnyttelse

Siden fisken ikke klarer å nyttiggjøre seg næringsstoffene og energien i maten når måltidene blir store, vil økningen i vekstrate avta med økende inntak. Derfor bøyer den røde linjen av etter hvert som fôrinntaket øker. Sagt på en annen måte, så vil fisken utnytte maten bedre til tilvekst dersom den spiser mindre enn sitt maksimalnivå, men det er ikke da den vokser raskest. For å finne inntaket som gir mest effektiv fôrutnyttelse, kan en trekke en rett linje fra 0-punktet på Y-aksen slik at den tangerer den røde linjen (Fig 1 b). Det er på dette fôrinntaksnivået at fisken utnytter næringsstoffene i fôret mest mulig effektivt, men det er altså ikke der den vokser raskest. 

Ofte vil en ønske å tilpasse fôringen til området mellom optimalt og maksimalt fôrinntak, som vist med grå pil i figur 1b. Dersom en ønsker at maten utnyttes best mulig til tilvekst, bør en fôre nær optimalnivået, mens om en ønsker raskest mulig tilvekst bør en fôre nær maksimalt fôrinntak.

 Figur1 a og b. Illustrert relativ sammenheng mellom fôringsnivå og fôrinntak/tilvekst. Tilpasset fra Jobling, 1994. 

Reduksjonen i utnyttelse ved økende fôrinntak skyldes flere forhold. En årsak er at fisken ikke rekker å fordøye all maten like effektivt, og noe av næringen går tapt med avføringen. Maten går raskere gjennom tarmen når måltidsstørrelsen øker, selv om den totale magetømmingstiden går opp. Dette gjør at måltidsstørrelsen påvirker fordøyeligheten. Etter at næringsstoffene er fordøyd, noe som skjer inne i tarmen, så må de tas opp over tarmveggen og inn i fisken. Dette opptaket er i stor grad avhengig av egne transportmekanismer i tarmveggen som har begrenset kapasitet. Når denne kapasiteten er nådd, vil ikke fisken øke hastigheten i opptaket, selv om det er fordøyde næringsstoffer i tarmen. Selv etter at næringsstoffene er tatt opp, kan det være begrensinger i fiskens muligheter til å utnytte dem til tilvekst. Hastigheten som fisken klarer å vokse, er begrenset av kapasiteten til å bygge muskler (proteiner). Dersom fisken ikke rekker å bygge proteiner, vil energien lagres som fett. Fett har større energitetthet per vektenhet enn proteiner, og vekten øker dermed saktere når fisken lagrer energi som fett. Alle disse forholdene bidrar til at endringen i veksthastighet går saktere med økende matinntak.

Forfatter: Bjørn-Steinar Sæther, professor UIT Norges Arktiske Universitet, Tromsø

Referanser: 

  • Jobling, M. (1994). Fish bioenergetics (Vol. 13). Chapman and Hall.