10.2 Levende flyndre

Illustrasjon: Oddvar Dahl/Nofima

Det er flere kystnære flyndrearter som er lite utnyttet. Ved levendefangst og mellomlagring kan eksempelvis rødspette omsettes i større og mer forutsigbare volum. Dette kan bidra til økt lønnsomhet. 

Flyndre for levendelagring kan fanges med snurrevad. Kystnært er det særlig viktig å unngå bifangst av kysttorsk og steinbit. Det jobbes derfor med utvikling av fangstredskap som selekterer disse artene. 

Flyndrefisk er robust, og det er vanligvis relativt lav dødelighet under fangst og føring. Men fisken blir likevel stresset slik at fangst, ombordtaking og føring må gjøres skånsomt og med god oksygentilgang. Fisk som har skader på finner, øyne eller skinn, skal sorteres ut og slaktes direkte. 

Flyndre er uten svømmeblære og oppholder seg på bunnen. Dermed er det krav til tilgjengelig bunn­areal under hele førings- og mellomlagringstiden. Det må benyttes flatbunner (trampolinebunn) i merd og det er særlig viktig at disse er stramme og vannrett. Flyndre vil ellers skli inn mot laveste punkt i så store mengder at de kan dø av oksygenmangel. 

Flyndre overlever å ligge i flere lag på bunnen, men blir da mere utsatt for slitasjeskader og blod­uttredelser. Stor tetthet av flyndre over tid er derfor ikke forenlig med god dyrevelferd.

Flyndre ligger på bunnen i flatbunnet merd. Viktig at bunnen er godt strammet opp slik at flyndren ikke sklir mot laveste punkt. Foto: Stein Harris Olsen, Nofima 

Les mer om fangst og levendelagring av flyndre her

Lær mer: