7.1 Sortering inn i vannfylt mottak      

Sortering av fisk før den går i føringstank, er krevende å få til på en god måte. Det kreves en god utforming av sorteringsbordet, styrt hastighet på tilførsel av fisken og folk som kan sortere etter de viktigste kriteriene. Nedenfor nevnes noen viktige kriterier:

Sorteringsbordet:

• Fisken må være delvis i vann i hele sorteringsprosessen.
• Det må være mulig å sortere ut på art, slik at bare torsk går ned i føringstanken. 
• Det må være mulig å sortere ut skadet fisk som går til konvensjonell el-bedøver/bløgging.
• Ingen skarpe kanter som fisken kan treffe på vei inn eller ut av sorteringsbordet. 
• Skånsom overføring til føringsrom. Lav eller ingen fallhøyde til vannflaten. Større fallhøyder kan skade fisken når den treffer vannflaten eller annen fisk.

Tilførsel av fisk inn på sorteringsbord: 

• Når det er frost, bør renner og sorteringsbord tempereres ved å spyle sjøvann på alle flater fisken kan komme i kontakt med.  Dette for å unngå frostskader på skinn.  
• Jevn flyt i tilførsel av fisk som er tilpasset kapasitet for sortering.
• Lav pumpehastighet, buede flater eller andre innretninger som senker farten på fisken inn på bordet.
• Styre hastighet for å unngå at fisken blir liggende tørt eller eksponert for kald luft lenge nok til at skinnet eller slimlaget fryser.  

Sorteringskriterier:

• Ved fiske etter torsk, er det viktig at det bare er torsk som settes i føringstanken. 
• Stor torsk over 8 kg rund vekt bør ikke levendelagres. En relativt stor andel av stor snurrevad­fanget torsk får kraftige indre blødninger i fremre del av loin etter fangst/pumping. 
• Død og svekket fisk skal sorteres ut. Sortering gjennomføres med enkle refleks/vitalitetstester. Se etter bevegelse på sorteringsbordet – at fisken spreller. Fisk som ikke beveger seg, kan løftes med en hånd under buk og den andre forsiktig knipe rundt sporden. Dersom fisken fortsatt ikke spreller når man kniper, er det et tegn på manglende refleks og nedsatt vitalitet og fisken skal ikke inn i levendelager. Andre mere tidskrevende metoder finnes også.
• Fisk med åpne sår, blødninger, klemskader, vrengt magesekk og utstående øyne skal ikke lagres levende. Dette gjelder også fisk som har finner med blødninger, eller skader − som hver for seg ikke er problematiske, men som samlet gjør at fisken ikke klarer å hele dem. 
• Fisk med mye luft i svømmeblæren eller bukhulen, flytere som ligger med buken i været, skal sorteres ut. Dette kan være vanskelig å avdekke på sorteringsbordet. 
• Dersom tømming av sekken tar lang tid, blir fisken svekket. Da bør det vurderes om en avslutter overføring til levende føringsrom. Det samme gjelder dersom det er mye flytere med buken i været.
• Ved store hal, økende fangstdyp og mye åte i fisken, vil den være mere utsatt for å dø. Slike fangster er dårlig egnet for levendelagring. 

Sortering av fangst blir lettere med erfaring. Det anbefales å begynne med små hal og være streng med utsortering, og så lære ut fra hvordan fisken framstår ved levering og etterfølgende levendelagring.