4.2 Rigging av snurrevad
Det kreves ingen spesiell rigging av snurrevad for levendefangst. Likevel kan det gjøres tiltak som reduserer stress og skader og øker muligheten for at torsken egner seg for levendelagring når den tas om bord i fartøyet.
Økt maskevidde i kvadratmaskesekken for artsseleksjon
Det kan være en fordel å øke maskevidden på kvadratmaskesekken fra 125 til 145 mm når det er stort innslag av uønsket hyse og sei. Man klarer da å skille ut det meste av bifangst. Det er en stor fordel med renest mulige torskefangster, da man kan vie alt fokus mot levendefangsting og ikke sortering og håndtering av andre arter.
Fangstbegrensing og sekkeutløser
Store fangster er ikke ønsket ved levendefangst, da dette kan gi stor dødelighet på fisken. For å begrense fangstmengde i enkelthal, bør en gjøre tiltak.
Slike tiltak kan være å redusere mengde tau, sette smalere, hive før tauene er sammen og redusere størrelse på snurrevadene. Dette er ikke alltid tilstrekkelig, og da anbefales bruk av fangstbegrensningssystem.
Fangstbegrensningssystemet består av to komponenter:
- En seksjon med utslippshull i det skråstilte bakpartiet på snurrevaden er laget slik at hullene er lukket når det er lite fisk i posen. Når sekken fylles opp og ekspanderer, vil disse utslippshullene utvides og slippe ut overflødig fisk. Slik kan maksimal fangststørrelse bestemmes på forhånd.
- Bak utslippshullene monteres en fiskelås for å hindre tilbakeslag av fisk fra sekken, og dermed unngå at fisk fra sekken går ut gjennom utslippshullene i havoverflaten.
Fangstbegrensningssystemet er beskrevet i høstingsforskriften, vedlegg 2a-c.
En animasjon som viser hvordan den fungerer, er å finne her Slik virker fangstbegrensning i snurrevad – YouTube.
Bruk av sekkeutløser anbefales også for bedre overlevelse av fisk, lettere håndtering ved om bordtaking og for å redusere faren for å miste fisk ut i overflaten. Sekkeutløseren knyttes inn på sekken og en rundstropp i den avstanden fra enden av sekken som tilsvarer det volumet en ønsker som halstørrelse. Sekkeutløseren er laget slik at den kan frigjøre rundstroppen på eksempelvis 30 meters dyp når sekken er på tur opp.
Erfaringer fra næringsaktører
- Vi har gjort forandringer i sekken, og bruker nå kilesekker, slik at omkretsen blir større, og trykket på fisken blir mindre.
- Vi praktiserer fangstbegrensning på 8 tonn per hal på levendefisk. To hal med dette gir full kapasitet, 16 tonn. Denne begrensingen gir god nok overlevelse. Jo mindre hal, jo mer overlevelse.
- Vi bruker snurrevad, og har sekkutløser som fungerer veldig bra. Den utløser på et viss dyp. Hvis den ikke er på, så blir fisken mye mer trengt, og dødeligheten øker betraktelig. Fangstbegrensing har også mye å si, sammen med dårlig vær, som stiv til sterk kuling. Jo roligere vær, jo bedre med tanke på overlevelse.
CodCluster
Lær mer:
- Ingólfsson, Ó.A. & Humborstad, O.-B. (2015). Lovende testresultater for seleksjon av torsk og hyse i snurrevad – Må også prøves ut i ordinært fiske. Havforskningsrapporten 2015, Fisken og havet, særnummer 1–2015 side 135.
- Ingólfsson, Ó.A., Humborstad, O.B., Hansen, K., Hemnes, T., Saltskår, J., Rosen, S. & Løkkeborg, S. (2016). Størrelsesseleksjon i torsk- og hysefiske med snurrevad ‑ Nedskalering av kvadratmaskesekk. Rapport fra havforskningen, Nr. 25-2016.
- Ingólfsson, Ó.A., Saltskår, J., Isaksen, B., Totland, B., Kvalvik, L., Humborstad, O.-B., Rosen, S., Løkkeborg, S., Hansen, K., Lilleng, D., Hemnes, T., Myroldhaug, J. & Foss, B.(2018). Fangstkontroll i snurrevad. Havforskningsinstituttet januar 2018, Prosjekt FHF: 900865 Prosjekt HI: 14197.
- Isaksen, B. & Ingolfsson, O. (2014). Montering og bruk av artsseleksjonsnett i snurrevad. Rapport fra havforskningen, Nr. 4-2014.