19.4 Fordypning: Fangst og levendelagring av flyndre
Innenfor fjordlinjen er det flere flatfiskarter som er lite utnyttet. Næringen viser interesse for å fangste både rødspette og lomre. Implementering av rødspette som ny art i fangstbasert akvakultur (FBA) kan være enkelt, både med tanke på logistikk (kystnært fiske) og tilgang på lokaliteter for mellomlagring i merd. Men det er en del utfordringer som må løses. For å oppnå et bærekraftig og lønnsomt fiskeri, må det utvikles fangstredskap som fangster godt, reduserer fangstbelastningen på flatfisk og samtidig er selektiv mot mulig bifangst av torsk, hyse, kveite og steinbit.
Krav til tilgjengelig bunnareal
Flyndre er en fisk som mangler svømmeblære og som oppholder seg det meste av livet nede på bunnen. Det må derfor stilles krav til tilgjengelig bunnareal (kg/m2) og ikke volum (kg/m3), når fisken skal transporteres og mellomlagres. Ved å oppnå god kvalitet på fisken med skånsom fangst, levende transport/oppbevaring om bord og levendelagring i flatbunnede merder (samme type som benyttes i levendelagring av torsk), kan lønnsomheten økes og stabile leveranser til et krevende marked sikres.
Det finnes lite etablert forskning på hold av levende flyndre, selv om det tradisjonelt har vært holdt levende flyndre i trekasser. I en tidligere pilotstudie ble lomre fanget med garn og levendelagret. Noe fisk døde på grunn av fangstskade, men hoveddelen tålte behandlingen godt . Mot slutten av 1990-tallet ble det også gjennomført noen forsøk med levendelagring av flyndre som var fanget med snurrevad. Transporttanken som ble benyttet hadde 3 perforerte horisontale hyller og var en videreutvikling av “Gadus-tanken med oppstrømsprinsipp” som var utviklet ved Blokken Skipsverft AS, for å øke føringskapasitet og redusere dødeligheten hos nyfanget levende torsk.
Oerlevelse og velferd
Resultatene fra forsøkene på 1990-tallet med transport av levende flyndre i tank, med vannstrøm opp gjennom perforert dobbeltbunn med lav perforeringsgrad (ca. 1 prosent), viste at rødspette kan transporteres med en tetthet på opptil 750 kg per m³, med tilgang på 200 liter sjøvann per minutt per tonn flyndre. Under transport i inntil tre dager, ble det rapportert om dødelighet på under 2 prosent. Nye forsøk fra 2022 har vist at rødspette kan transporteres levende i tanker med oppstrømsprinsipp med relativ lav dødelighet (1-1,5 prosent), der fisketetthet var opptil 500 kg/m2. Selv om dødeligheten var relativ lav under transport av rødspette ved tetthet opp til 500 kg/m2, så er ikke denne tettheten nødvendigvis forenlig med god dyrevelferd.
Om bord på snurrevadfartøy er føringstankene ofte dype og beregnet for transport av fisk med svømmeblære som kan utnytte vannvolumet når den restituerer. Når det gjelder føring av levende villtorsk til mellomlagring i merd, er det ikke anbefalt tetthet over 250 kg/m3 (Isaksen et al., 2004). Flatfisk har ikke mulighet til å benytte hele volumet i transporttanken, så et alternativ for å øke tilgjengelig areal (mengde fisk) i disse føringstankene, er å benytte etasjeskiller, men da må man ha mulighet til å observere og overvåke fisken under transporten.
Viktig å sortere ut skadet fisk
Under fangst, uavhengig av redskapsvalg, vil fisken påføres ulike typer fangstskader. Under levende transport og mellomlagring av villfisk, kan fangstskader forverres ut over i lagringstiden og påføre fisken unødvendig lidelse. Det er derfor viktig å sortere ut fisk som har fått synlige sårskader og slitasjeskader i hud, hode og øyne (oftest på grunn av kontakt med notlinet, eller steiner i sekken).
Når flyndrene settes i merd, må fisken lagres i en notpose med trampolinebunn. Dette er samme type som benyttes til akklimatisering og mellomlagring av torsk. Dette for å unngå at fisken samles i store klynger og dannet utposninger i bunnen av nota, på grunn av vekten. I tillegg vil en tramplinebunn i merden forenkle både røkting og uttak av fisk underveis i levendelagringen. I tidligere forsøk ble rødspette og lomre lagret i merd med en tetthet på 60 kg/m², som var etter driftsanbefalinger fra kar på land. Rødspette er en art som mangler svømmeblære, har relativ lavt stoffskifte og beveger seg lite, sammenlignet med torsk. Akklimatisering av flatfisk i merd, går derfor noe raskere enn hos torsk, som trenger rundt to døgn før de løfter seg fra bunnen.
Kveitemanualen
Tetthet hos flatfisk skal vurderes med tanke på arealdekning (utnyttelse av tilgjengelig areal), eller beregnet som kg per kvadratmeter (kveitemanualen.imr.no). I merder vil bunnareal ikke nødvendigvis tilsvare tilgjengelig areal. Da flyndre ofte graver seg ned på sandbunn for å skjule seg, så vil den nødvendigvis ikke spre seg jevnt ut over på bunnen i en merd, men heller fordele seg i klynger og delvis overlappende for å søke tilflukt. En bør derfor ikke ha for stor tetthet,spesielt i merder med sviktende bunn. Årsaken er at vekten av fisken kan presse noten ned og føre til en utposing i bunnen. Ved stor tetthet av flyndre i en utposning, kan dette føre til lavt oksygennivå og økt dødelighet i disse områdene. I tillegg vil det være vanskeligere å oppdage død fisk, fisk med skader, eller fisk med avvikende svømmeadferd dersom tettheten er for stor. En annen utfordring som det må tas hensyn til, er at eventuelle bølgebevegelser kan forplantes til bunnen og flyndre vil nødvendigvis ikke ligge på de mest utsatte områdene. Tilgjengelig bunnareal kan derfor være noe lavere enn antatt, ut fra utformingen av bunnen i notposen. Når det gjelder kveiteyngel og småkveite i kar, anbefales ikke en dekningsgrad utover 100 prosent. Flatfiskens areal og dekningsgrad på bunnen kan beregnes ut følgende to formler (kveitemanualen.imr.no).
Flatfiskens areal = 0,27 x Lengde2
Dekningsgrad (%) = tetthet (kg/m2)/ (0,19 * snittvekt0,14 (kg))
Skader vedvarer under lagring
Under levendelagring kan bloduttredelser (blodsprengt) i huden, på finner og i hoderegionen være vanlig å finne på villfisk en viss periode etter at den er satt i merd. Under levendelagring av torsk har det blitt observert at over 20 prosent av fisken kan ha bloduttredelser på buken selv etter seks uker, mens bloduttredelser på finner og i hoderegion hadde avtatt. Lignende resultater ble observert under mellomlagring av rødspette i merd i inntil 26 dager. Det var hovedsakelig slitasje på beinutvekstene på hodet og svakt matte øyne, som bidro til at skadefrekvensen holdt seg oppe gjennom mellomlagringen. Når det gjaldt blodsprengtheten, så ble disse redusert ut over i mellomlagringen. Uansett, det var fortsatt en relativ høy andel med fisk som hadde moderat rødlig preg i huden på undersiden og på finnene, selv etter 26 dager. Når det gjaldt redskapsmerker, ble det observert en økning i andel fisk med moderate skader ut over i mellomlagringen. Trolig har svake redskapsmerker i overhuden og skjelltap rund redskapsmerket blitt mere framtredende og tydelig ut over i mellomlagringstiden.
Slitasjeskader og aggressiv atferd
En må være observant på at flatfisk som holdes i merd kan få slitasje og sår langs finnebremmer og på huden undersiden. Dette skyldes trolig slitasjeskader ved at flyndrene har en naturlig adferd til å grave seg ned. I tillegg kan bølgebevegelser forplante seg til notbunnen og på den måten forårsake slitasje på finner og hud, som er i kontakt med noten. Øynene til flatfisk er svært utsatt med tanke på skader og dette er et betydelig problem innen kveiteoppdrett. I forsøkene i 2022, ble det observert svakt gråskjær på hornhinnen til de fleste rødspettene. Øyeskader kan oppstå enten fra aggressiv atferd (øyenapping), eller fra slitasje og små sår som har fått utviklet seg fra fangst og transport. Enkelte individer viste også tegn til bittskader langs finnebremmene, på buk-/brystfinnene eller på sporden. Om disse skadene ble påført av rovdyr (mink eller oter), eller av andre flyndrer, er usikkert, men det er kjent at fisk kan bli noe mer aggressiv under sulting. Dersom det blir åpne sår, så kan dette bane vei for mikrobielle infeksjoner, så en må være oppmerksom på dette problemet. Fisk med tegn til sårdannelse eller synlige sårskader må derfor tas ut så raskt som mulig og avlives . I «Forskrift om fangst av fisk som skal holdes levende, samt restitusjon og mellomlagring» kreves det at fisk i restitusjonsmerd skal ha daglig tilsyn. Etter at fisken har restituert skal den ha regelmessig tilsyn. Død fisk og fisk med synlige skader, eller avvikende svømmeadferd skal tas ut i forbindelse med røktingen av merden.
Bør unngå mellomlagring ut over fire uker uten fôr
Det er godt kjent at fisk har gode mekanismer for å håndtere perioder uten tilgang på føde, ved at den blant annet kan nedregulere energiforbruket. Hos de fleste fisk er bidraget fra karbohydrater lite, så fisken vil relativt raskt begynne å forbruke av fettreserver. Det er også en prioritering av ulike fettlager, men i første omgang vil lageret av fett i leveren brukes. Rødspette har liten lever (1–1,5 prosentav kroppsvekt) sammenlignet med torsk, der leveren kan utgjøre rundt 6–10 prosent av kroppsvekten. Rødspetten har derfor mindre å gå på, med tanke på energireservoar i lever. Spesielt på sensommer/høst når sjøvannstemperaturen høye, så har fisken en raskere metabolisme. Ettersom fettlagrene i lever forbrukes, vil fisken begynne å hente energi fra muskelen, og her er det i hovedsak fett og proteiner fra hvit muskel som forbrukes, samtidig som vannmengden i muskel øker. Vekt- og utbyttetap gjennom mellomlagring er vesentlige produksjonsparametere, så mellomlagring ut over fire uker, uten tilgang på fôr, bør unngås. Når sjøtemperaturen er høy ut over sommer og høsten, går metabolismen raskere og dette kan resultere i hurtigere tap av vekt under mellomlagringen. Tidligere fôring (før 4 uker) av flyndren kan muligens også redusere eventuell risiko for finnenapping, bittskader og sårdannelse.
Forfattere: Stein Harris Olsen, forsker, Gustav Martinsen, seniorrådgiver og Torbjørn Tobiassen, forsker
Referanser:
- Ageeva, T.N., Olsen, R.L., Joensen, S., & Esaiassen, M. (2018). Effects of Long-Term Feed Deprivation on the Development of Rigor Mortis and Aspects of Muscle Quality in Live-Stored Mature Atlantic Cod (Gadus Morhua L.). Journal of aquatic food product technology, 27:4, 477–485.
- Akse, L. & Midling, K. (1997). Live capture and starvation of capelin cod (Gadus morhua L.) in order to improve the quality. In Luten, J.B., Boerresen, T., Oehlenschlaeger, J., & West European Fish Technologists’ Association. Seafood from producer to consumer, integrated approach to quality.
- Esaiassen, M., Akse, L., & Joensen, S. (2013). Development of a Catch-damage-index to assess the quality of cod at landing. Food Control, 29, 231–235.
- Fiskeridirektoratet (2021). Veileder for levendelagring i inntil 12 uker.
- Fonds, M., Cronie, R., Vethaak, A. D., & Van der Puyl, P. (1992). Metabolism, food consumption and growth of plaice (Pleuronectes platessa) and flounder (Platichthys flesus) in relation to fish size and temperature. Netherlands Journal of Sea Research, 29(1-3), 127-143.
- Humborstad, O. B., Isaksen, B., Nilsson, J., Rindal, L., Pedersen, R., Enerhaug, B., Midling, K., Noble, C. & Evensen, T. (2013). Teknologiutvikling for fangst, føring og håndtering av levende villfanget torsk. Rapport fra Havforskningen Nr. 20-2013.
- Ingólfsson, O., Humborstad, O.B., Hansen, K., Hemnes, T., Saltskår, J., Rosen, S., & Løkkeborg, S. (2016). Selektiv flyndresnurrevad. Rapport fra forsøk med lavåpnings snurrevad for å skille torsk fra flatfisk. Rapport fra Havforskningen Nr. 27-2016.
- Ingólfsson, Ó. A., Hansen, K., Isaksen, B., Saltskår, J., Totland, B., Kvalvik, L. B. K., Humborstad, O-B., Rosen, S., Løkkeborg, S., Lilleng, D., Hemnes, T., Myroldhaug, J. & Foss, B. (2018). Fangstkontroll i snurrevad. Sluttrapport til Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond. Bergen: Havforskningsinstituttet
- Ingólfsson, Ó. A., Humborstad, O-B. & Løkkeborg, S. (2019). Selective flatfish seine: a knee high demersal seine barely catches cod. ICES Journal of Marine Science, 76(4), 1200-1209
- Ingólfsson, Ó. A., Sistiga, M., Kvalvik, L., Anders, N., Olsen, S. H., Martinsen, G., Tobiassen, T., Pettersen, I. M., Aaknes, V. S. & Esaiassen, M. (2023). Effekt av vingelengde på fangsteffektivitet i flyndrefiske med snurrevad og levendelagring av snurrevadsfanget flyndre – Tokt med M/S Karl Viktor oktober 2022, (Toktrapport, 15829, 2023). Bergen: Havforskningsinstituttet.
- Isaksen, B., & Midling, K.Ø. (2012). Fangstbasert akvakultur på torsk – en håndbok. Havforskningsinstituttet, Nofima og FHF.
- Isaksen, B., & Midling, K.Ø. (1996). Nytt konsept for øking av tank kapasitet og reduksjon av dødelighet hos nyfanget levende torsk. Sluttrapport til Effektiviseringsmidlene. Prosjekt: 005.94 – Levendefisk – M/S “Svein Frode”. Havforskningsinstituttet, Bergen.
- Isaksen, B., Midling, K.Ø., Humborstad, O.B. & Kristiansen, T. (2004). FANGSTBASERT HAVBRUK. En utredning om fangst og hold av villtorsk og andre marine arter, velferd og risiko. Utredning for Vitenskapskomiteen for mattrygghet – VKM. Rapport fra Havforskningsinstituttet og Fiskeriforskning, 12. desember 2004.
- Karlsen, Ø. (2004). Påvekst i kar og merd. I: Mangor-Jensen, A. og Holm, J. C. (Eds). Håndbok i kveiteoppdrett, 145–150. Havforskningsinstituttet i Bergen.
- Methling, C., Skov, P.V., & Madsen, N. (2017). Reflex impairment, physiological stress, and discard mortality of European plaice Pleuronectes platessa in an otter trawl fishery. ICES Journal of Marine Science, 74:6, 1660–1671.
- Midling, K.Ø. (1999). Sluttrapport for prosjektet: Teknologi for transport og lagring av levende rødspette og andre arter uten svømmeblære. Prosjektansvarlig Fiskeriforskning. Prosjekt 111339/121 Norges forskningsråd.
- Midling, K.Ø. (2011) Flatfisk – LUR-art. Hvordan kombinerer vi fiske etter rødspette, lomre og kveite med levendelagring av torsk? Presentasjon om Fangstbasert Akvakultur- Myre 15. og 16. juni 2011.
- Moon, T.W., & Johnston, I.A. (1980). Starvation and the activities of glycolytic and gluconeogenic enzymes in skeletal muscles and liver of the plaice, Pleuronectes platessa. Journal of comparative physiology, 136, 31–38.
- Mortensen, A., Hansen, Ø-J., Karlsen, S., Løken, S., Valle, G.H. & Dale, T. (2004). Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? Rapport 13/2004, Fiskeriforskning, Tromsø.
- Pettersen, I. M., & Aaknes, V. S. (2023). Levendelagret rødspette (Pleuronectes platessa)–velferd og kvalitet (Master’s thesis, UiT The Arctic University of Norway).
- Veldhuizen, L.J.L., Berentsen, P.B.M., De Boer, I.J.M., Van De Vis, J.W., & Bokkers, E.A.M. (2018). Fish welfare in capture fisheries: A review of injuries and mortality. Fisheries Research, 204, 41-48.