19.3 Fordypning: Energilagre i muskel

Fisk lagrer energi i muskulaturen i form av glykogen, og omtales ofte som glykogenreserver. Glykogen brytes ned til blodsukker (glukose) når fisken har bruk for energi. Fisk som er utmattet, slik den kan være i timene etter fangst, har tømt energilagrene i muskulaturen (glykogenreservene). Med stor aktivitet i de store svømmemusklene (den hvite filéten) vil forbrenningen av blodsukkeret foregå med lite/uten oksygen, og fisken opparbeider melkesyre i muskulaturen. Dette er godt kjent for de som trener med høy aktivitet, de får «syre» og muskulaturen mister nær all kraft.

Relativt små glykogenreserver

Fisk har også relativt små glykogenreserver ute i muskulaturen (0,4-2mg/g), uavhengig av art, mens leveren er det viktigste organet for lagring av glykogen. Lever-nivåene av glykogen kan være betydelig høyere (200 mg/g), men de varierer mye mellom arter og blant annet også i forhold til temperatur. Det er dårlig blodforsyning til den hvite fileten, og forbruket mye raskere ute i muskulaturen sammenlignet med kapasitet til ny forsyning fra leveren.

Må få tid i mottaksmerden

Forbruket av glukose øker opp til 30 ganger under maks svømmebelastning. Denne muskulaturen kan torsken kun benytte når den må svømme raskt, og den er ikke utholdende. Fisken kan fjerne melkesyre som bygges opp i muskelen under høy belastning, ved at den brytes ned i leveren, men det krever flere timer. Dette er tid den må få i mottaksmerden, og en ser at fisken gradvis blir mer aktiv ettersom melkesyren blir borte.

Den røde muskulaturen, som ligger like under sidelinjen og fremstår mer som brun i fargen, har blodforsyning nok til at torsken kan svømme over lengre tid, men da med begrenset hastighet.