5. Levendefangst med trål, not, teine eller krok

I utgangspunktet bør fangst av villfisk for levendelagring utøves med de redskaper som gir best overlevelse. I tillegg til snurrevad kan følgende andre redskap brukes til levendefangst.

Trål 

Det er mulig å fangste levende med trål, blant annet med pelagisk trål, men det er utfordrende med store fangstdyp, lang tauetid og store fangster. 

Ordinært torsketrålfiske utøves i opp til 5−6 timer ved cirka 4 knops fart, før redskap og fangst hives om bord. Fisken får normalt tøff behandling under fiske med lange tauetider og utmattende svømming. Fangstdyp er ofte stort slik at heving av trålen belaster fisken med gasskader, i tillegg til oksygenmangel og press/skader når fisken trenges sammen i bakre del av trålsekken under tauing. Vanlig ombordtaking av fangsten, der sekken hales tørt opp trålslipen, gir også store pressbelastninger og skader på fisken. 

Trålfangst, slik fisket vanligvis utøves i dag, vil ikke egne seg for levendelagring av torsk.  Det er mulig å holde en del av fisken levende en kort tid i tanker om bord for restitusjon og reduksjon av blod i fiskemuskelen. Dette betinger en driftsform hvor levendefangst bare gjennomføres ved små fangster, kort tauetid, lave fangstdyp og lite bifangst. Samt at fartøyene rigges for levende ombordtaking og fungerende levendetanker. Les mer om levendefangst med trål her.

Les mer om levendefangst med trål her

Krokredskap

Levendefangst med juksa eller line påfører torsken sår i munnen. Selv om andel av fangsten overlever, er det også er stor andel som får betydelige skader i munn, svelg og mage. For å avdekke krokskader, fordres gode sorteringsrutiner. I praksis vil det være utfordrende å benytte krokredskap til levende­fangst/levendelagring.

Not

Not er ansett å være et svært skånsomt redskap, men er i dag forbudt å bruke på torsk. Det er lite kunnskap om velferd og overlevelse av notfanget torsk, men det finnes erfaring fra fiske av tunfisk og sild. I Finnmark ble det tidligere fanget store mengder vårtorsk med not, som også kunne bli satt i «lås» for mellomlagring. Det er ukjent hvor stor andel av denne fisken som overlevde. 

Teine og ruse

Begge redskap er skånsomme og påfører lite skader. Med disse redskapene fiskes det ofte på grunt vann og torsken vil derfor ha problem med svømmeblæregass når den kommer til overflaten (flytere). Enten kan svømmeblæren være svært ekspandert uten å være punktert, eller den er punktert og all gassen befinner seg i fiskens bukhule. Flytere skal sorteres ut og ikke levendelagres. Å utjevne trykkfallet for fisken i teine, vil ta for lang tid til at det er formålstjenlig.  I praksis vil derfor teine og ruse fungere dårlig til levendelagring.