12. Restitusjon i merd
Når torsk skal settes til levendelagring i merd, foregår det i to trinn: Først må fisken settes i restitusjonsmerd med flat bunn som fisken kan ligge på. Etter noen dager kan fisken overføres til ordinære merder.
Årsaken til at fisken må settes i en restitusjonsmerd, er at den må hvile på en bunn og fullføre restitusjonen som startet i båten. Første synlige tegn til at fisken restituerer, er at den løfter seg fra bunnen, svømmer rundt og kontrollerer egen oppdrift. Mottaksmerder for nyfanget torsk, må ha flat og stram bunn (trampoline) slik at torsken kan ligge og hvile mens den restituerer.
Les om restitusjon og energilagre i muskel
Bunnen må alltid ligge vannrett slik at fisken ikke sklir ut til en av sidene.
Overføring fra båt til merd må være skånsom, ettersom fisken allerede har startet reparasjonen av svømmeblæren og er svært utsatt for ny punktering ved pumping. Torsken er avhengig av areal i mottaksmerden, og for at fisken skal klare seg fint, er det viktig at den fordeles jevnt ut over bunnen. Fisken vil da ha vanntilførsel, og dermed tilgang til oksygen, med muligheter for restitusjon. Tetthet på opptil 50 kilo per kvadratmeter bunnareal har vist seg å gå greit og bør ikke overskrides.
Mottaksmerden, som skal ha flat bunn, bør ikke være dypere enn cirka fem meter. Ved større dybde er det økt risiko for ny skade på svømmeblæren ved håndtering. I dagene etter at fisken har startet reparasjonen av svømmeblæren, er den ekstra sårbar for ny skade. Fisken skal ha mest mulig fred og bunnen bør ikke heves eller senkes unødig.
Les om trykkreduksjon og svømmeblære
Vanligvis vil all fisk som er i stand til det, være restituert i løpet av to dager, og klar til å flyttes over i vanlig merd. Skånsomt fanget fisk, vil restituere raskere og kan overføres tidligere til merd. Fisk er i utgangspunktet ikke tilpasset mye mekanisk stressbelastning, den er i det hele tatt ikke i berøring med mye annet i sitt naturlige liv. Dermed er den relativt sårbar for ytre skade, og tap av slimlag på huden kan i seg selv føre til skade over tid. Blant beinfiskene er torsk kjent som mer hardfør, og den tåler å ligge på merdbunnen noen timer dersom denne består av knuteløst lin.
De første 2–3 dagene etter innsetting i mottaksmerden kan man se avvikende svømmeatferd hos enkelte torsk. Den kan svømme rykkvis, mot notlinet eller med hodet mye høyere enn sporden. Dette er som regel skadet fisk og ofte vil de ha gassutfelling i hjernen eller andre indre skader. Disse fiskene skal fjernest så raskt som mulig. Senere er det vanskelig å oppdage skadet fisk siden torsk er veldig flink til å skjule selv alvorlige skader. Som hovedregel skal all fisk som viser avvikende atferd og tydelige skader fanges og slaktes.
Erfaringer fra næringsaktører
- Det er kjøreregler for hvor mye volum per m2/m3. De følger føringene til tidligere handbok, da disse fungerer bra (der står det at opptil 50 kg per kvadratmeter går greit).
- Bunnen er senket til 4 meter, den kan senkes til maks 5 meter.
- Hvis merda blir for full, dør fisken. Den trenger plass. Ved for liten plass, vil den kveles, og fisken biter hverandre. Man får stygg fisk av dette. Hvis fisken er full av åte, ligger den i ro – og kveles.
- Sortering er alfa og omega. Er fisken dårlig sortert, vil man se dette under akklimatisering.
- Stor fisk klarer seg dårligere enn liten fisk. I starten av sesongen er fisken stor, og dødeligheten er større. Ta det med ro i pumpinga. De fleste reklamasjonene kommer fra stor fisk med blodflekker i ryggen.
- Åtesprengt fisk har dårligere overlevelse. Hvis det går for kort tid mellom fangst og levering vil dette påvirke (spesielt) åtesprengt fisk.
- Det er en fordel å flytte fisk, slik at den kan gå dypere i vannet og dermed unngår solbrenthet.
CodCluster
Lær mer:
- Tobiassen, T. & Olsen, S.H. (2019). Faktaark åte- og loddetorsk. Nofima faktaark, februar 2019.
- Esaiassen, M., Ageeva, T.N., Martinsen, G., Nilsen, H., Tobiassen, T.I., & Joensen, S.(2022). Kvalitet på levendelevert torsk som dør i merd – Hvordan ulik oppholdstid i sjøvann etter død påvirker kvaliteten. Rapport 8/2022, Nofima, Tromsø.
- Isaksen, B. Saltskår, J., & Humborstad, O.B. (2005). Feltmerd for akklimatisering av nyfanget torsk med punktert svømmeblære. Rapport til Fiskeri- og Havbruksnæringens forskningsfond FHF. Havforskningsinstituttet, 29. desember 2005.
- Isaksen, B. Saltskår, J., og Humborstad, O.B., Totland, B. & Øvredal, J.T. (2010). Transportabel feltmerd for akklimatisering av nyfanget torsk med punktert svømmeblære – fase 2. Rapport frå Havforskningen, Nr. 2-2010.
- Midling, K.Ø., Aas, K., Pettersen, J. og Jørgensen, S.H. (2000). Flat_bottom net cage for aquaculture an storage of live seafood. Fiskeriforskning (Nofima). AQUA 2000, May 26, 2000 France